Iiik.

Det er panikken som kommer snikende. Så mye som burde vært lest. Så mye som burde vært forstått. Så mye som burde blitt skrevet! Likevel kan jeg ikke gjøre annet enn å sitte her å stirre. Lytte til Bebel Gilbertos herlige, latin-amerikanske r'er. Kjenne den overveldende energien fra musikken ta tak i kroppen. Kjenne at den biter seg fast på innsiden av blodårene. Jeg lar den styre bevisstheten min, delvis frivillig, men med et snev av dårlig samvittighet overfor de ennå utilegnede kunnskaper.

Om noen skullen falle for fristelsen å tilføre denne uopplyste sjel næring, særlig i form av litteraturhistorisk forståelse, bes disse erbødigst om å legge igjen en kommentar på denne siden.
Alle bidrag mottas med takk.

Et spark for samvittigheten

Etter en tid med mye stress og kav, føler man et behov for stenge ute alt som heter hard jobbing, mas og strev. Når man får det til, er dette helt fantastisk herlig! Men av og til går det litt langt.. Man blir litt for oppsugd av all avslapping og is-spising, og i det hele tatt det å kose seg. D går kanskje en grense for hvor mye is og kos man fortjener, i hvertfall om gangen. Og nå er grensen nådd. Samvttigheten har gitt meg et skikkelig spark i baken! Hvorfor er det blitt så viktig å fokusere på seg selv og at en selv har det best mulig? Hvorfor ikke ta i et tak for noen som trenger det? Samle inn litt mer penger enn det du er nødt til i en skoleinnsamling, selv om det tar deg et par timer ekstra. Få deg et fadderbarn som du støtter månedlig, slik at det kan gå på skole og få seg en utdanning. Men dette handler selvfølgelig ikke bare om penger. Det handler også om nestekjærlighet og omsorg for andre. Ring din gamle grandtante som ingen egentlig liker. Eller hjelp din lille bror med matteleksa.
Nå tror jeg forresten at jeg må stikke - skal hjelpe en snegle over sykkelstien så den ikke bli påkjørt.