Nå skjer det snart. Taram-taram; LIVE REISE!

Noen ganger er verden bare håpløs. Mennesker gjør fatale feil hele tiden, og har dessuten store vanskeligheter med å samle til oss nok mot til å gjøre noe med det. Av og til kjenner jeg rett og slett at jeg blir litt opprørt!

Når jeg sitter i slike tanker, kan jeg ikke la være å tenke på en bestemt salme. Den har inspirert og rørt meg flere ganger, og jeg har forventninger om at den vil fortsette å gjøre det. Den lyder slik:

Jesus, det eneste,helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Motganger møter meg - aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

Du er den eneste,helligste, reneste,
gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Er ikke det den beste trøst man kan få?

Samme hvor skuffet jeg måtte være over menneskelige egenskaper, og hvilke sårede følelser jeg måtte ha der jeg ferdes på min vei,

er det fint å tenke at
etsteds der ute - etsteds i mengden,
der er du

og all verdens håpløshet kan ikke ta det fra meg