Living on the wild side

Oi. Dette kan faktisk bli vanskelig. For øyeblikket har jeg ikke noe fornuftig å dele med dere, dette er en test for min egen del. Følg med:For de som ikke har studert innholdet i veska mi jeg går med til vanlig, har jeg en oransje , middels stor skrive/rable (fordi jeg ikke kan tegne)bok som jeg bruker til å skrive ned ting jeg kommer på mens jeg er ute å går - noe som kan anbefales for likesinnede gullfisker. Det ufordelaktige med denne boka er at jeg rett og slett er blitt bortskjemt. Alle mine tanker og ideer som skal en annen vei etterpå, forutenom boka mi, f.eks. denne bloggen, må inn i boka først. 90% av alle bloggene jeg har skrevet etter anskaffelsen av boka er først skrevet inn i boka. Dette ser jeg på som en uting, siden jeg da får problemer med å skrive andre plasser, som i denne hvite boksen som lyser skummelt hvitt mot meg nå (helt sant, dette er 100% "laiv") Men gi meg et forsøk da, på å skrive noe jeg tenker. Regnet som gråter nedover vinduene er faktisk ikke lenger verdt å deppe over. I stedet får jeg en ekstrem lyst til å gå ut og hoppe og danse i det til jeg blir skikkelig, skikkelig våt. Som for å bevise at lykken sitter skikkelig fast, og ikke går av i vask. Takk for meg.

Minner

Små minner. Store minner.
Minner som svinner. Minner som skinner.
Minner som river. Minner som bygger.
Minner som varer til du dør.
Minner som vinner.

Bare DU velger hvilke minner som skal dominere livet ditt.

Røros - definisjonen på en speiderleir

En ekte speiderleir er absolutt ikke bare noe oppskrytt pjatt. Jeg vil si det er rensende for sjela, og oppfriskende for kropp og legeme. Fortell meg om en annen plass du har sjangs til å komme deg utav ditt gamle, stive skall, komme deg i bevegelse, snakke me tilfeldige forbipasserende, eller bare stikke innom hos noen som tilfeldigvis ser ganske hyggelige ut- foruten på en leir?
Hvor ellers (utenom Lundehaugen) kan du gå så shabby kledd du bare vil uten at noen merker det, eller spare deg opp en (u)behagelig full konto med nattestimer uten søvn, sånn at i de timene du faktisk sover, sover du så godt at ingenting annet enn Åshild's kornett kan vekke deg?
Det der med søvn er faktisk litt interessant. Hjemme har vi en god, myk seng med pute, og ingen ekle dyr truer deg med å forvandle fjeset ditt til kjøttpudding dagen etter. Alt er altså tilrettelagt for en god natts søvn. På leir ligger du rett på bakken, på et tynt underlag, sannsynligvis har du ingen pute, og de fleste speiderne har etter ei uke fått en del kløende myggstikk over hele ansiktet. Samtidig er det, i hvertfall for meg, her en sover best. Kanskje er det luften, kanskje er det atmosfæren? Ikke vet jeg, det bare er sånn.