Det e så utroli lett å tenka at en ikje e go nok for Gud. Eg har tenkt det ofte sjøl, og komme heilt sikkert t å tenka tanken igjen.
Eg har så mangen muligheter kver dag t gjørr någe godt for Gud og folk rondt meg. Om eg feile, komme d me ein gang.
Då e d godt å veda at Gud elske oss uansett. Ingenting me gjørr, kan få Gud t å elska oss verken merr, eller mindre.
Men eg, som et simpelt menneskebarn me innsnevra forståelse for Guds kjærlighed, skjønne ikje dette heilt. Eg må ha bevis.
Som eg sa, har eg massevis av muligheter og sjansa t å gjørr dagen bedre for någen,eller "misjonera" kver dag. Der trur eg me har bevise som eg trengte. Gud gjer meg et ansvar som eg dele me alle andre mennesker her på jordå. Han gjer oss det finaste han har, og d han elske mest, for at du og eg ska passa på d. Han stole på at me klare denne oppgaven, tross i at me ødelegge og bryte ner gaven me har fått. E ikje d kjærlighed?

Jeg fikk låne dine øyne ein dag
og fikk jeg se ovenfra og ned
alle strekene
korte eller lange
rette eller slurvete
jeg vanligvis så
var ikke lenger der
Der var bare små, like prikker
like runde, like fine
De var du og de var meg.

Eg ville kalt deg egoistisk om du holdt den flotte personligheden din for deg sjøl, og ikje delte någe me meg!

Bris

Bris, bris
puste meg i nakken
det blir kaldt i frakken
og kroppen skrike
kom bris bris
sett meg fri
skru på sirenen og
gje meg me varige mén
for bris
gjer meg roser i kinnå
tar vekk vonde minne
bris du har stengt oss inne
og du vinne, du vinne

Sommerpjatt

Tiden vi så lenge har ventet på, er kommet.Sommerferien, som til nå kun har vært som en fjern drøm da dagene var kortest, og hendene fullest har meldt sin ankomst. De overfylte hendene blir plutselig tomme, og så står vi der med bare friheten igjen. Men hva gjør man med den?

Det er så mye jeg kan gjøre, men lite å ta fatt i (hæ?). Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Eller hvordan.
Denne sommeren hadde jeg tenkt til å dedikere til jobbing, men siden det nå blir mer eller mindre utelukket grunnet flere regnstrier med avslagsbrev, skjer det andre ting i stedet.
Venner kommer på besøk hjem fra Singapore (de er antakelig på vei nå, i dette øyeblikk) hvor de har tilbrakt to år, og vil nå etter sommeren begynne på sitt tredje og siste år. Dem blir det kjekt å treffe igjen, og få høre flere spennende historier og opplevelser av.