Røros - definisjonen på en speiderleir

En ekte speiderleir er absolutt ikke bare noe oppskrytt pjatt. Jeg vil si det er rensende for sjela, og oppfriskende for kropp og legeme. Fortell meg om en annen plass du har sjangs til å komme deg utav ditt gamle, stive skall, komme deg i bevegelse, snakke me tilfeldige forbipasserende, eller bare stikke innom hos noen som tilfeldigvis ser ganske hyggelige ut- foruten på en leir?
Hvor ellers (utenom Lundehaugen) kan du gå så shabby kledd du bare vil uten at noen merker det, eller spare deg opp en (u)behagelig full konto med nattestimer uten søvn, sånn at i de timene du faktisk sover, sover du så godt at ingenting annet enn Åshild's kornett kan vekke deg?
Det der med søvn er faktisk litt interessant. Hjemme har vi en god, myk seng med pute, og ingen ekle dyr truer deg med å forvandle fjeset ditt til kjøttpudding dagen etter. Alt er altså tilrettelagt for en god natts søvn. På leir ligger du rett på bakken, på et tynt underlag, sannsynligvis har du ingen pute, og de fleste speiderne har etter ei uke fått en del kløende myggstikk over hele ansiktet. Samtidig er det, i hvertfall for meg, her en sover best. Kanskje er det luften, kanskje er det atmosfæren? Ikke vet jeg, det bare er sånn.