Kiwbird

Hvor bor jeg?

2008-10-04T18:00:00.003+02:00

Jeg har nå offisielt flyttet hjemmefra. Vel, hvor offisielt det er, det vet jeg ikke, men størsteparten av min tid tilbringes hvertfall ikke hjemme.

Jeg har flyttet til Hurdal, men det er bare midlertidig. Siden skal jeg til Ecuador. Det er også midlertidig. Jeg har løftet den ene foten, klar til å ta et skritt. Hvor jeg vil sette den ned er ennå ikke bestemt.

Det føles litt som om man har bodd i gjørme til halsen hele livet, og nå plutselig blir dratt opp og må holde balansen selv.

2008-08-23T11:34:00.000+02:00

Nå skjer det snart. Taram-taram; LIVE REISE!

2008-08-11T19:44:00.002+02:00

Noen ganger er verden bare håpløs. Mennesker gjør fatale feil hele tiden, og har dessuten store vanskeligheter med å samle til oss nok mot til å gjøre noe med det. Av og til kjenner jeg rett og slett at jeg blir litt opprørt!

Når jeg sitter i slike tanker, kan jeg ikke la være å tenke på en bestemt salme. Den har inspirert og rørt meg flere ganger, og jeg har forventninger om at den vil fortsette å gjøre det. Den lyder slik:

Jesus, det eneste,helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Motganger møter meg - aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

Du er den eneste,helligste, reneste,
gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Er ikke det den beste trøst man kan få?

2008-08-03T22:55:00.002+02:00

Samme hvor skuffet jeg måtte være over menneskelige egenskaper, og hvilke sårede følelser jeg måtte ha der jeg ferdes på min vei,

er det fint å tenke at
etsteds der ute - etsteds i mengden,
der er du

og all verdens håpløshet kan ikke ta det fra meg

2008-06-28T12:59:00.003+02:00

At man begynner å forstå - jeg mener, VIRKELIG forstå, kjenne-det-på-kroppen-forstå - kan være både godt og vondt. Godt, fordi man nå har oversikten over hva som virkelig er problemet, og hva som kan gjøres med det. Men å forstå kan også være vondt, fordi man blir smertelig klar over hva verden har å by på, og hvor lite som kan gjøres.

Jeg har begynt å forstå hva bitterhet er. Jeg har begynt å forstå bitterhet på den måten man forstår noe når man vet hva det innebærer. Jeg er i alle fall inne på det.

Noen sukker over bitre gamle menn som aldri synes å kunne se positivt på verden. De har urokkelige, sure miner som slår ned et hvert forsøk på å spre lys og optimisme. Men ingen tenker på hvilken kamp disse menneskene kanskje har måttet kjempe. Hva om deres iherdige forsøk mislyktes, gang på gang? Hva om de har startet med blanke ark, gang på gang, men livet likevel har skuffet dem?

Til slutt gir man opp. Det er naturlig. Et hvert nytt forsøk koster så mye at man ikke lenger kan betale prisen det koster. Det er slik man blir bitter, tror jeg. Kan man komme ut av det, tro?

Majesty

2008-06-17T15:36:00.001+02:00

Majesty
Majesty

Your grace has found me just as I am:

Emptyhanded,
but alive in your hands

Tenk det!

Mot slutten

2008-05-28T20:36:00.002+02:00

Hele tre av de fem siste skoledagene mine har jeg tilbrakt i skolens gymsal. Ikke for å løpe, hoppe og spille basket, nei - tvert i mot har jeg sittet helt stille og skrevet. Skrevet skrevet skrevet. En ca. 15 sider tilsammen. Du har nok sikkert allerede gjettet hva jeg vil frem til. Eksamen, ja.
Eksaminasjon. Undersøkelse.
Hva skal de undersøke, da? Hjernen min?

Neste uke skal de eksaminere fingrene mine. Håper jeg bukker under før den tid, eller at sensor må ut i strek.

Siste skoledag er forbi, forbi forbi. Uten at jeg merket det, til og med. Litt godt-vondt. Jeg har gått i en herlig klasse.

En historie fra sannheten

2008-05-15T14:27:00.002+02:00

Hadle sitter på pulten og spiser rømmegrøt. Han spør meg om jeg vil ha. Hadle gir meg alltid mat, jeg tror han vil fete meg opp. Pål sitter bak meg og heller vann nedover ryggen min. Jeg lar ham få lov, siden det snart er sommer og varmt. Ingeborg spiller Pokemon og ler, og jeg ler med, uten helt å vite hvorfor. Vi ler til vi gråter, og tenker at vi kanskje ikke hadde ledd hvis ikke det var torsdag og norsk, 5.-6.-7ende time, og nesten sommer.

31.03.08

2008-03-31T22:19:00.003+02:00

Kanskje er det fordi det har slutta å regne. Kanskje fordi vi ikke trenger skøyter for å komme til skolen, eller fordi solen vinker til oss når vi våkner opp?

-Nå står ikke verden til påske, sier de. Men det gjorde den. Slik den pleier å gjøre. Når mørket er på sitt tetteste i vintermånedene er ikke dét alltid lett å tro. Men det gjorde den, altså.

Og alle blir glade. Når man er glad, kan man godt være snill mot andre. Slik som mannen på bussen. De gamle damene på bussen trodde nok nesten ikke sine egne øyne da en mann av utenlandsk opprinnelse gav sitteplassen sin til dem. Tipper et par fordommer røk der, ja.

Snart er det vår, og det synes!

Jatakk

2008-03-23T13:30:00.007+01:00

Det e litt klisjé, men eg har lagt det heilt sjøl:)

2008-03-08T13:07:00.007+01:00

Ver stille, stopp, og tenk.

Ka drømme du om?

John Mayer og meg

2008-01-02T14:22:00.000+01:00

Gravity

is working against me
Gravity
wants to bring me down

I've never known what makes this man
with all the love that his heart can stand
dream of ways to throw it all away

Twice as much
ain't twice as good
and can't sustain like one half could
its wanting more that's gonna
send me to my knees

Gravity
stay the hell away from me
Gravity
has taken better man than me
Now how can that be

Just keep me where the light is
Just keep me where the light is

Så rart når et menneske kan synga et aent menneskes sjel,
som om det var sitt eget.

2007-11-10T08:43:00.000+01:00

Holy is the one who was
and is
and is to come

Jeg står her og du legger verden i mine hender
slik at jeg kan forvalte
fullt vitende om at jeg vil feile
jeg vil mislykkes oppgaven på grunn av min egen grådighet

Men du står der og legger verden i mine hender
og det er uforståelig i mine øyne
men det er kjærlighet i dine.

2007-10-21T21:59:00.000+02:00

Hvorfor kan man ikke høste samtidig som man sår? Hvordan kan noe som er så enkelt bli så vanskelig?
Uten deg er det bare meg.
Og med deg kan jeg rekke ut til alle verdens ender..

Iiik.

2007-09-24T19:25:00.000+02:00

Det er panikken som kommer snikende. Så mye som burde vært lest. Så mye som burde vært forstått. Så mye som burde blitt skrevet! Likevel kan jeg ikke gjøre annet enn å sitte her å stirre. Lytte til Bebel Gilbertos herlige, latin-amerikanske r'er. Kjenne den overveldende energien fra musikken ta tak i kroppen. Kjenne at den biter seg fast på innsiden av blodårene. Jeg lar den styre bevisstheten min, delvis frivillig, men med et snev av dårlig samvittighet overfor de ennå utilegnede kunnskaper.

Om noen skullen falle for fristelsen å tilføre denne uopplyste sjel næring, særlig i form av litteraturhistorisk forståelse, bes disse erbødigst om å legge igjen en kommentar på denne siden.
Alle bidrag mottas med takk.

Et spark for samvittigheten

2007-09-05T21:36:00.000+02:00

Etter en tid med mye stress og kav, føler man et behov for stenge ute alt som heter hard jobbing, mas og strev. Når man får det til, er dette helt fantastisk herlig! Men av og til går det litt langt.. Man blir litt for oppsugd av all avslapping og is-spising, og i det hele tatt det å kose seg. D går kanskje en grense for hvor mye is og kos man fortjener, i hvertfall om gangen. Og nå er grensen nådd. Samvttigheten har gitt meg et skikkelig spark i baken! Hvorfor er det blitt så viktig å fokusere på seg selv og at en selv har det best mulig? Hvorfor ikke ta i et tak for noen som trenger det? Samle inn litt mer penger enn det du er nødt til i en skoleinnsamling, selv om det tar deg et par timer ekstra. Få deg et fadderbarn som du støtter månedlig, slik at det kan gå på skole og få seg en utdanning. Men dette handler selvfølgelig ikke bare om penger. Det handler også om nestekjærlighet og omsorg for andre. Ring din gamle grandtante som ingen egentlig liker. Eller hjelp din lille bror med matteleksa.
Nå tror jeg forresten at jeg må stikke - skal hjelpe en snegle over sykkelstien så den ikke bli påkjørt.

Hepp, og annen unødvendig informasjon

2007-08-16T14:47:00.000+02:00

Nok en sommer er på hell.
Feriedagene tar farvell.
Hvor tok de veien, alle?

Kvoten for regn resten av året er nesten oppregnet, og de gamle og syke på Lura er forhåpentligvis godt ivaretatt for denne gang. Trolig vil de ikke huske disse ukene like godt som jeg. Det er pussig å observere hvordan et eldre menneske kan late til å huske deg, fordi det hverken nøler med å snakke til eller stole på deg. Men når alt kommer til alt, kan de ikke en gang fortelle om du har vært der før, eller ei! Og jeg undrer meg, vil det en dag bli like naturlig for meg at et annet menneske skal hjelpe til med stell og påkledning?

Gud i regnet

2007-07-12T12:38:00.000+02:00

Regnet har plasket ned i noe som virker som uendelig mange uker. I juli måned, som er sommermåneden over alle sommermåneder! Ferienytere på sørlandet, østlandet og vestlandet er forferdelig skuffet over at ferien ikke ble solrik og varm slik de hadde forventet. Det er tross alt juli. På festivaler og leirer har været herjet nådeløst. En kan selv ta en titt på bilder i aviser og se hvordan campere på de ulike arrangementene vasser i gjørme og flyter på liggeunderlag i teltene. En skulle tro at Gud ville i det minste spare de kristne arangementene for det voldsomme været. Men Skjærgårds Music & Mission Festival var en av de festivalene som ble verst utsatt for det "stygge" været.

Fra dag én på festivalen regnet det nesten uten opphold, og i løpet av et døgn var noen av teltområdene oversvømmet. Vår lavvo måtte evakueres fordi det samlet seg dammer av regnvann og søle oppå bunnduken. Men jeg ser ingen grunn til å klage, for hadde vi ikke et sted å evakuere til? Jo, vi fikk bli med til ei privat hytte et lite stykke utenfor. Der fikk vi tørket klærne våre og varmet de kalde, våte kroppene våre.

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger ; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. -Salme 23

Resten av uka holdt lavvoen seg tørr selv om det pøste ned utenfor.

2007-06-18T23:05:00.000+02:00

Av og til ser jeg en bit av hvor VAKKER du er..
Men hele din fullkommenhet, den kan jeg ikke se, fullt og helt.
Ikke her, ikke nå.
Din fred overgår all forstand og alt hva mitt hode kan tenke seg.

2007-05-20T17:04:00.000+02:00

Et håp som den onde verden ikke kan forstå.
Smerten som innhenter oss og vil pakke oss inn-
den har ikke sjangs.
Min lykke er ikke egentlig lykke
fordi
håpet i smerten var større-
men likevel vil jeg helst
beholde lykken slik jeg har den nå.

-Kiwbird

Frank:)

2007-04-29T18:38:00.000+02:00

Dette er Frank.

Frank er tøff. Frank fikk nettopp lappen. MC-lappen.

Nå råner han rundt på Bærheims mange og lange landeveier og snapper opp ryper på veien.

Frank har mange kjærester. Vanligvis har han rundt 6-7 damer på én gang. Men de fleste slår opp når de finner ut at de ikke har ham for seg selv.

Frank later som om han ikke blir lei seg når de slår opp. Men egentli har han innsett at han er alene. Han - og hans splitter nye Harley-Davidson. Sammen har de to opplevd mye.

Her ser du Frank sammen med sine to siste kupp; de billigste hønene han fant på torget.

2007-04-21T01:38:00.000+02:00

Så var (endelig?) min tid som barn over. Hva skal man si? Slo all verdens kunnskap og innsikt ned i hodet mitt som et lynnedslag i løpet av natten? Hadde jeg rynker og andre tidlige alderstegn da jeg kikket me i speilet om morgenen?
Nei.
Men jeg hadde d fint likevel.
VELDIG fint, faktisk. Takket være mine fantastisk flotte venner ble dagen en suksess! De gjorde meg helt ufortjent til en prinsesse; jeg fikk kaker ( i flertall!!) og brus, og mange klemmer. Mange!

Hvem vil ikke betale det det koster å bli eldre når man har slike venner?

Verdens allervakreste

2007-04-17T20:54:00.000+02:00

Dette må være årets til nå aller vakreste bilde.

Det er min venn Ane, som jeg forøvrig er svært glad i.

Eg e lykkelig når:

2007-03-25T12:04:00.000+02:00

eg kan spisa frogost ude, gradestokken vårs klikke mongo ved synet av sol, og naboane smile av hu rara jentå så sidde på ei skitten trapp, og febrilsk prøve å få me seg alle solstrålene
mobilen min har klikka og ingenting kan forstyrra meg når eg slappe av eller har det kjekt.

Eg har d fint:)

Eg har eit vendorfin.

2007-03-12T21:50:00.000+01:00

Ja, det er nett som eit endorfin, berre betre.
Av utsjånad er ho ein liten grøn klatt med gugge, som spring rundt og lager bobbler inni mer. Eg klarer ikkje sitte stille! Eg hopper på stolen.
Det lille vendorfinet klarer ikkje slutte med å kile meg på innsida av huda.
Det er nesten som eit torturmiddel, men på den gode måten.
Går det an?
Nei, eg trur ikkje det.
Men grøne klattar kan gjere mykje. Av og til også det umoglege.
Eg liker klatten min. Eg er glad i ho:)

2007-03-09T16:25:00.000+01:00

So, here's the case: Eg blei tatt. Ta d roligt, ikje for dopsmugling eller bankran. Heller ikje i barnedrap, men i tikken! Ikje spør meg koss d skjedde, d einaste eg vett e at Tora sprang fortere enn meg, og at hu prikte meg forsiktigt i ryggen, og TOG MEG.

For å kvitta meg me denne "jernhånden over mine skuldre", må eg skriva ner 6 rare ting om meg sjøl. Når d e gjort, kan eg tikka andre. Har eg glømt någe nå? Sannsynligvis.

Ok, seks rare ting:
1: Eg kan t tider ver så glømsom at eg glømme ka som e høyre og ka som e venstre. Men eg e ikje høyre-venstreblind altså. Låve.
2:E ikje någe gla i brus. Vett forresten ikje om dette e rart?
3:Tror egentli at heile meg e rar. Kan eg skriva d?
4: Eg stille veldig mangen spørsmål. Tror eg?
5: E veldi dårlig t å finna rare ting om meg sjøl, sjøl om der e ganske mye.
6:Liker jazz. sier vel det meste.

Eg tikke: Ane, Elen, Louise, Ina, Ruth ooog Elise.Og kansjje Alice. Hvis hu vil.

2007-03-07T16:26:00.000+01:00

.....og Gud funka fint han.

Oppdatering komme snart, eg love!

Hoho.

2007-02-17T15:47:00.000+01:00

Eg ville bare sei: Eg har så sjukt møje å ver gla for! Og d e eg.
Bare kjenne ein indre glede øve at eg har ein far i himmelen, og at eg får lov t å leva for han. Faktisk.

Sånn udpå e eg litt sjuge og ekstremt skuleleie. Irritabel og stressa. Ikje ta deg nær av d, for eg e egentli glae, men har ikje heilt rokke å innse d ennå.

Om ei uga ska eg se kosn Gud virke i Chicago.

:)

2007-01-30T21:30:00.000+01:00

Ei lidå helg, og alt e snudd på håve.
FLOTT!
Henga litt me bestekompisen min i himmelen gjørr underverker.
Matthed, humørsvingninga og lide øveskudd -> Energi, glede og lykke!
Kan anbefales

2007-01-22T18:19:00.000+01:00

Et smil
En tåre
Et år

Du smilte
Vi gråt
og årene vil komme og gå

Men én stjerne er borte fra himmelen

Ja sånn kan det gå

2006-12-30T22:18:00.000+01:00

I jula har jeg som loyal og trofast borger stilt opp som julehjelp i en av de finere, julepyntede butikker i Sandnes by. Jobben har hatt litt av hvert å by på, men det er spesielt en ting som har bitt seg merke i meg. Dette har utviklet seg til en slags arbeidsskade, og i senere tid har jeg slitt med etterdønningene av denne erfaringen.Etter 50 timer i felten har jeg etterhvert snappet opp en slags uttrykkskode: I en butikk må man alltid være dannet, og ordbruken skal være nøytral, eller helst helle positivt mot kundens interesser. Her heter det altså ikke å ta seg en tur på toalettet, men å "stille stormen". Og er det ellers noe jeg kunne hjulpet Dem med? Ja, Royal Copenhagen er jo fineste sort. Det er klart de må legge litt på prisen, det hører jo med til klassen det! Hvordan går det med barnet da? Stor gutt er han blitt også. De får ha riktig god jul! Og godt nytt år, når den tid kommer. God påske også, for sikkerhets skyld. Skal jeg hjelpe Dem med døren?

Dagens

2006-12-29T19:53:00.000+01:00

Har du mye av det gode, kan du saktens tåle litt av det sure også!

2006-11-16T22:04:00.000+01:00

No har eg ikkje mykje klokt å seie dykk, eg berre advarar. Eg lid av samvitsnaud sidan denne bloggen ikkje har vorte oppdatert på ei tidperiode lengre enn nasen til Pinoccio. Dessutan lid eg og av samvitsnaud sidan eg ikkje er godt nok forebudd for nynorskstilen i morgon. Dersom dykk lurer er det difor eg no skriv på nynorsk (nynoregsk, som eg liker å kalle det).
No sit eg og tenkjer: "Kva skjer så i livet til Live?" Ikkje så mykje, vil eg seie. Men hei! Vent! Livet rasar forbi. Kvar tek det vegen? No, som eg har mest å gjere og mest å oppleve, kjendest det ut som om det ikkje skjer nokon verdens ting. Om eg har mindre å gjere på, derimot, har eg mange tankar om alt mogleg. Kvifor er det slik? Kan hende finn eg ro på meg til å høyre kva eg sjølv tenkjer, og kva Gud tenkjer til meg.

Eg tek forbehold (?) om alle gramatiske og ortofoniske skrivefeil.

2006-10-17T20:33:00.000+02:00

The shadow of your smile
When you are gone
Will color all my dreams
And light the dawn
Look into my eyes
My love and see
All the lovely things
You are to me

Gud ekje møje morgengretten!:D

2006-10-03T18:33:00.000+02:00

2006-09-27T21:59:00.000+02:00

Venner som blir når andre går

som gir deg sin støtte

som tror og forstår

Det er venner du skal ta vare på :)

Mild ost?

2006-09-19T20:56:00.000+02:00

Hjernen er en ubeskrivelig sak. Ja, man kan bruke mange år på bare å beskrive den utallige finurligheter og geniale funksjoner. I denne posten vil jeg kaste av meg sokkene i et forsøk på å beskrive hvordan en hjerne kan fungere, og hvor enkel og sårbar den kan være. Ettersom naturvitenskapelige tanker surrer i mitt hode, kan jeg ikke garantere at denne beskrivelsen er upåvirket av det. Jeg vil beskrive hjernen min som et atom. Et hjerneatom!
Avstanden fra kjernen i et atom til det første elektronet er svært stor. Om du eller jeg hadde en atomkjerne på størrelse med en ert (noe som i realiteten selvsagt ikke går an), ville nærmeste elektron være litt mindre enn en kilometer lenger bort. Elektronene er i tillegg så uendelig små, at de ikke har uttelling på noen slags vekt.
Hjernen min er en atomkjerne som består av svært mange protoner og nøytroner på størrelse med erter. Elektronene er tanker som spretter ukontrollert rundt omkring, og jo flere protoner det er, jo flere elektroner er det. Jo mer jeg har å tenke på, og jo større energi som blir frigjort i atomet, desto fortere og mer ukontrollert spretter elektronene; fram og tilbake ogsidel engssamt idigsom desmeltersammenogdetheleblirbarerotogkaosførtilslutt...KOLLISJON!
Da har du hodet mitt fortiden :)

2006-09-10T12:44:00.000+02:00

Jeg ville gjøre alt for deg - det er kanskje derfor det går så galt?

Living on the wild side

2006-08-29T22:05:00.000+02:00

Oi. Dette kan faktisk bli vanskelig. For øyeblikket har jeg ikke noe fornuftig å dele med dere, dette er en test for min egen del. Følg med:For de som ikke har studert innholdet i veska mi jeg går med til vanlig, har jeg en oransje , middels stor skrive/rable (fordi jeg ikke kan tegne)bok som jeg bruker til å skrive ned ting jeg kommer på mens jeg er ute å går - noe som kan anbefales for likesinnede gullfisker. Det ufordelaktige med denne boka er at jeg rett og slett er blitt bortskjemt. Alle mine tanker og ideer som skal en annen vei etterpå, forutenom boka mi, f.eks. denne bloggen, må inn i boka først. 90% av alle bloggene jeg har skrevet etter anskaffelsen av boka er først skrevet inn i boka. Dette ser jeg på som en uting, siden jeg da får problemer med å skrive andre plasser, som i denne hvite boksen som lyser skummelt hvitt mot meg nå (helt sant, dette er 100% "laiv") Men gi meg et forsøk da, på å skrive noe jeg tenker. Regnet som gråter nedover vinduene er faktisk ikke lenger verdt å deppe over. I stedet får jeg en ekstrem lyst til å gå ut og hoppe og danse i det til jeg blir skikkelig, skikkelig våt. Som for å bevise at lykken sitter skikkelig fast, og ikke går av i vask. Takk for meg.

Minner

2006-08-23T14:39:00.000+02:00

Små minner. Store minner.
Minner som svinner. Minner som skinner.
Minner som river. Minner som bygger.
Minner som varer til du dør.
Minner som vinner.

Bare DU velger hvilke minner som skal dominere livet ditt.

Røros - definisjonen på en speiderleir

2006-08-07T21:51:00.000+02:00

En ekte speiderleir er absolutt ikke bare noe oppskrytt pjatt. Jeg vil si det er rensende for sjela, og oppfriskende for kropp og legeme. Fortell meg om en annen plass du har sjangs til å komme deg utav ditt gamle, stive skall, komme deg i bevegelse, snakke me tilfeldige forbipasserende, eller bare stikke innom hos noen som tilfeldigvis ser ganske hyggelige ut- foruten på en leir?
Hvor ellers (utenom Lundehaugen) kan du gå så shabby kledd du bare vil uten at noen merker det, eller spare deg opp en (u)behagelig full konto med nattestimer uten søvn, sånn at i de timene du faktisk sover, sover du så godt at ingenting annet enn Åshild's kornett kan vekke deg?
Det der med søvn er faktisk litt interessant. Hjemme har vi en god, myk seng med pute, og ingen ekle dyr truer deg med å forvandle fjeset ditt til kjøttpudding dagen etter. Alt er altså tilrettelagt for en god natts søvn. På leir ligger du rett på bakken, på et tynt underlag, sannsynligvis har du ingen pute, og de fleste speiderne har etter ei uke fått en del kløende myggstikk over hele ansiktet. Samtidig er det, i hvertfall for meg, her en sover best. Kanskje er det luften, kanskje er det atmosfæren? Ikke vet jeg, det bare er sånn.

2006-06-29T21:47:00.000+02:00

Det e så utroli lett å tenka at en ikje e go nok for Gud. Eg har tenkt det ofte sjøl, og komme heilt sikkert t å tenka tanken igjen.
Eg har så mangen muligheter kver dag t gjørr någe godt for Gud og folk rondt meg. Om eg feile, komme d me ein gang.
Då e d godt å veda at Gud elske oss uansett. Ingenting me gjørr, kan få Gud t å elska oss verken merr, eller mindre.
Men eg, som et simpelt menneskebarn me innsnevra forståelse for Guds kjærlighed, skjønne ikje dette heilt. Eg må ha bevis.
Som eg sa, har eg massevis av muligheter og sjansa t å gjørr dagen bedre for någen,eller "misjonera" kver dag. Der trur eg me har bevise som eg trengte. Gud gjer meg et ansvar som eg dele me alle andre mennesker her på jordå. Han gjer oss det finaste han har, og d han elske mest, for at du og eg ska passa på d. Han stole på at me klare denne oppgaven, tross i at me ødelegge og bryte ner gaven me har fått. E ikje d kjærlighed?

Jeg fikk låne dine øyne ein dag
og fikk jeg se ovenfra og ned
alle strekene
korte eller lange
rette eller slurvete
jeg vanligvis så
var ikke lenger der
Der var bare små, like prikker
like runde, like fine
De var du og de var meg.

2006-06-26T23:42:00.000+02:00

Eg ville kalt deg egoistisk om du holdt den flotte personligheden din for deg sjøl, og ikje delte någe me meg!

Bris

2006-06-19T20:18:00.000+02:00

Bris, bris
puste meg i nakken
det blir kaldt i frakken
og kroppen skrike
kom bris bris
sett meg fri
skru på sirenen og
gje meg me varige mén
for bris
gjer meg roser i kinnå
tar vekk vonde minne
bris du har stengt oss inne
og du vinne, du vinne

Sommerpjatt

2006-06-08T17:23:00.000+02:00

Tiden vi så lenge har ventet på, er kommet.Sommerferien, som til nå kun har vært som en fjern drøm da dagene var kortest, og hendene fullest har meldt sin ankomst. De overfylte hendene blir plutselig tomme, og så står vi der med bare friheten igjen. Men hva gjør man med den?

Det er så mye jeg kan gjøre, men lite å ta fatt i (hæ?). Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Eller hvordan.
Denne sommeren hadde jeg tenkt til å dedikere til jobbing, men siden det nå blir mer eller mindre utelukket grunnet flere regnstrier med avslagsbrev, skjer det andre ting i stedet.
Venner kommer på besøk hjem fra Singapore (de er antakelig på vei nå, i dette øyeblikk) hvor de har tilbrakt to år, og vil nå etter sommeren begynne på sitt tredje og siste år. Dem blir det kjekt å treffe igjen, og få høre flere spennende historier og opplevelser av.

Definisjon på usannsynlighet

2006-05-31T11:22:00.000+02:00

Sansynligheden for at någe blir usansynlig, he sansynligvis bjunt ittekvert å bli sannynlig. Då e det jo sannsynlig med det usannsynliga, altså det sannsynliga. -Pål M. Rake

Sannsynligheten for usannsynligheten blir usannsynlig sannsynlig når usannsynligheten blir mer sannsynlig enn sannsynligheten. - Kiwi

Sånn går d når me øve for møje på matte. Me bler gale heile gjengen.

Om å ikje strekka t

2006-05-19T16:18:00.000+02:00

Følelsen av å ikje strekka t e kanskje verre enn d å faktisk ikje strekka t.
Kanskje sitte du der, å ikje strekke t, nettopp fordi du slite deg ut me tanken på det.
Dette blei ein litt kompliserte tanke, derfor ska eg nå sidda her ei stonn å bare ikje strekka t.
Seinare vil eg kanskje strekka ud, i håb om at d vil hjelpa.

2006-04-29T16:31:00.000+02:00

Å bli utfordra ovenfra e både d versta og d besta så har skjedd meg.

En forsinket reiseskildring

2006-04-13T23:00:00.000+02:00

Jeg kan ikke forestille meg noe det går an å savne mer enn påskeferien 2005. Varmen, lukta, menneskene, nattelivet, og sist, men absolutt ikke minst vertskapet! Stedet vi snakker om er selvsagt Singapore.

Flyturen: Å reise med fly så langt av sted er både spennende og svært kjedelig. Selv om flyet så stort og ganske skremmende ut, kunne vi ikke la være å fascinere oss over alle facilitetene og raritetene som SAS hadde å by på. Etter 14 timer i samme fly, landet vi, trøtte og stive, dog i en tilnærmet ekstasetilstand på Changi. Og vi fikk belønning for strevet; på flyplassen ventet en haug Synnevaagere viftende med norske flagg!

Den varme lufta slo mot oss i det gikk ut dørene på flyplassen. En nattlig temperatur på 32 grader celsius er slett ikke uvanlig i Singapore, men for oss normenn bler det til og med itt vanskelig å puste i starten.
Singapore på nattestid er noe av det jeg savner aller mest. Lyset og lydene (inkludert boblende glad babling fra Ingrids side) kommer jeg ikke til å glemme med det første. Men vi ble ikke lenge; allerede neste morgen dro vi til ei øy i Sør-Kinahavet for å bli der i noen dager. Her tilbragte vi dagene i solsteken og stort sett bare nøt livet. Vi badet, solte oss (dette ble det faktisk ikke så mye av, i og med at sola var altfor sterk til å ligge i ro i) prøvde oss på litt snorkling og spilte volleyball.
Dette med snorkling gav meg en litt skrekksom opplevelse. I korallrevene rundt Rawa (som øya heter) var det mye spennende å se. Ingrid, Martin, Sverre og jeg fant klovnefisker, en blekksprut, og den gule, blåstripete fisken kjent fra den lille havfruen tror jeg også en av oss så. Senere svømte vi utover på litt dypere vann. Jeg svømte først, de andre var et stykke bak meg. Nede ved havbunnen så jeg plutselig noe grått, litt stort noe som svømte raskt under meg. En hai! Den var relativt liten, men stor nok til å skremme vettet av meg. I panikk svømte jeg så fort jeg ikke visste jeg kunne svømme til land. Uheldigvis bestod ikke strandsonen akkurat der av den deilige hvite sanden, men av store, skarpe steiner. Det tid og krefter å komme seg opp igjen.

Senere fikk jeg vite at haiene var planteetere og slett ikke farlige.

Dagene gikk fort, og før vi visste ordet av det måtte vi vende tilbake til Singapore.Men ingen grunn til å syte; vi hadde fremdeles mange dager igjen - og enda mer å oppleve. På toppen av Pasir Panjang Road bodde vi som konger hos familien Synnevaag. Hushjelpen Maria disket opp med de (for oss som ikke har asiatisk mat som hverdagskost) mest eksotiske og spennende rettene du kan tenke deg. Kyllingbiter på spyd stekt i en slags marinade kalt Satay og honningmango var noe av det snadderet vi fikk servert.I dagene som fulgte ble det mye shopping og kikking på dagtid og alltid et nattbad i kirkens basseng. Vi var i China Town, Little India og i noen av de mange kjøpesentrene (Tang og Far East Plaza). Jeg tror at de fleste av oss fikk det de måtte ønske seg av mp3-spillere, klær og sko. Fine, billige sko var ikke mangelvare i østen og vi fikk med oss (for) mange skopar hjem.

Etter ti dager hadde vi fått me oss det som er å få med seg fra Singapore. Mettet på opplevelser vendte vi nesa nordover igjen - ikke helt fritt for tårer.

2006-04-05T19:19:00.000+02:00

Uden å skjenka d ein tanke, har eg:

De beste vennane så fins i heile verden
Goe, sunne mad kver dag
TO små søde lillebror som faktisk e ganske kule
Goe helsa
Ein fantastiske klasse
Økonomi så eg klare meg
Fulltallig familie
Sterkare far enn någen andre har:D
Myye å takka for

2006-03-18T17:49:00.000+01:00

Eg nekte å gjørr ting bare fordi dåkke andre gjørr d. Eg nekte å gjørr ting så bler feil. Verden e hjernevaskte, og eg har vondt i håve.

De sannaste ordå eg har hørt..

2006-03-06T19:17:00.000+01:00

I am because you are
I live because you live
I love because you loved me first

G(2k+3a+r)= :D

2006-02-13T20:22:00.000+01:00

Hallelujah!

I've got my philosphy!

2006-01-03T18:09:00.000+01:00

Won't you look up at the skyline
At the mortar, block, and glass
And check out the reflections in my eyes
See they always used to be there
Even when this all was grass
And I sang and danced about a high-rise
And you were laughing at my helmet hat
Laughing at my torch

Go ahead you can laugh all you want
I got my philosophy
(Keeps my feet on the ground)
And I trust it like the ground
That's why my philosophy
Keeps me walking when I'm falling down

I see that there is evil
And I know that there is good
And the in-betweens I never understood
Won't you look at me I'm crazy
But I get the job done
I'm crazy but I get the job done

I say go ahead and laugh all you want
But I got my philosophy
(Keeps my feet on the ground)
And I trust like the ground
That's why my philosophy
Keeps me walking when I'm falling down

I pushed you cause I loved you guys
I didn't realize you weren't having fun
And I dragged you up the stairs
And I told you to fly
You were flapping your arms
Then you started to cry, you were too high
Too high....

Now you take this all for granted
You take the mortar, block, and glass
And you forget the speech that moved the stone
But it's really not that you can't see
The forest from the trees
You've never been out in the woods alone
So you can laugh all you want to
I've got my philosophy
(It keeps my feet on the ground)
And I love you you're my friend
But you got no philosophy
Now it's time for this song to end

D e heilt sant; Kiwier, bananfluer, epler, og alle som ellers sette sin lit på filosofien sin har någe de andre ikje har!

2005-12-27T15:32:00.000+01:00

Ka gjørr du når de du ser opp t pushe deg ner?

In this world..

2005-12-25T22:33:00.000+01:00

Her sidde eg me makk i beinå, og vett ikje heilt kor eg ska gjørr av meg. Hige itte et eller aent, e utålmodige.
Eg har fått ein herlige CD t jul. Satt å hørte den mens eg satt her å spant.
Så komme setningen:"..In this world of overrated pleasures and underrated treasures.."
Så begynte eg å tenka (faktisk!), koffor slappe eg ikje av?
Koffor e d sånn at eg må gjørr någe heila tiå for å bli "tilfredsstilt"? Stygt ord. Men d va d einaste så passte.
Overrated pleasures.
Underrated treasures.
Koffor kan eg ikje sedda meg ner, og nyta d eg har, akkurat nå?
Ka e d så e gale når de overfladiske gledene betyr merr enn de trygge, gode skattane?

D helle oppøve sjøl om d helle ner ijenn

2005-12-07T17:49:00.000+01:00

På lørdag gjor någe viktigt. D løyste opp ting så va viktige å løysa opp. Jaffal t ein visse grad. Men ikje sjangs om eg hadde gjort d uden hjelp. Takk ska du ha!

Nå vett eg ka eg kan gjørr viss d snøre seg. Sjøl om d ikje hjelpe stort, vett eg at eg har gjort d eg kan. Men alt kan jo ikje gå oppøve helle..

Jordbærfjes

2005-12-01T21:11:00.000+01:00

Hei lille du! Eg såg deg. Men eg visste ikje du va så nær. Du minne om jordbær.

Død over nisser og pepperkaker...i hvertfall i november.

2005-11-09T21:48:00.000+01:00

Nissa og pepperkage e någe herk.
Fylle opp butikkvindue, og daglivarebutikkane - du kan ikje gå EIN PLASS uden å se de.
Ligåvel må eg innrømma eg har skuffa meg sjøl.
D va bare litt for fristande me pepperkage å melk. Sjøl om eg vett eg blir lei av d, og julå komme for tiligt og ødelegge julagleden.
Eg hadde tenkt å gleda meg t jul i år, eg!

Når du tenke smil, og munnen velge å spytta..

2005-11-03T19:04:00.000+01:00

Når du e vågen
men såve
og drømmane ikje e sanne.

I det sanna ligge sporet av deg
som aldri forsvinne
ikje ein gang når det blir lyst

Loonie tunes singin' in my head...

2005-10-25T16:52:00.000+02:00

Tenke bare eg sko skriva bittelitt, å dette blei resultatet.
Skriva ingenting om alt.
Eller kanskje alt om ingenting.
Eg har gått et skritt fram, men samtidig et par skritt tbage.
Kor e eg egentli då? Framme, elle bag?
Men i d heila tatt så kose eg meg.
Men ikje alltid.
Men stort sett.
Vinden blåse i alle retninga. Nå e d storm.
Eg ser aldri på TV, for eg finne aldri de intresange programmå.
Der finst visst intresange og bra programmer, men en må kanskje ha medfødte evner for å finna de?
Eg har ikje ein sånn ein evne, å eg gidde ikje utvikla ein heller.
Dette blei kaos.
Men kem bryr seg?
Eg har ein sånn gullfiskbolle ront håve av å t.
D e greit d og, for då sleppe en å bli troffen av harde erter, om någe sko finna på å kasta på deg.
Men då tror eg heller eg ville tatt risken.
På å bli troffen av ei ert, meine eg.
Ja, for kvele du ertå, blir an fort t et blåber, og blåber e kje på langt nær så harde så erte.
Og me d som konklusjon, takke eg for meg!

Visse ting har eg behov for å gjørr før eg dør..

2005-10-21T17:58:00.000+02:00

...Vandra opp t turisthyttå i Vigledal på turnsokka.
Me kan kje gå ner ijenn før me har tråkka langt neri gjørmå. Hilde og Ingeborg e me.
...Lera meg italiensk på kveldskurs. Dra t Italia me Ingeborg, å leva livet. Der ska me sidda i brosteinsgadene å spisa italienske is. Rettelse: Hilde (sistah.! ) e og seff me;)
...Finna Iialieneren!
..Dra t Barbados å finna ud om Marlo virkeli bor fira minutt fra strannå. Eventuelt prøva meg på litt rugby.
...Finna meg et svææært rom der eg kan dansa ein VILLE dans uden å ver redde for å kræsja i ein vegg eller ein stol eller ei lampa..( Utført! For de så lurte; i kulturhuse, foajeen. D blei kje så stort så eg hadde tenkt, men d holdt!)

Press

2005-10-13T21:45:00.000+02:00

I de siste ugene har d vært press fra alle kanta.
Nedenfra, fra siå, ovenfra og innenfra.
Av å t dette presse ud, men som regel komme d sterkt tbage.
Godt eg kan dela på to.

Pussig lykke

2005-10-13T21:27:00.000+02:00

En pussig lykke
overfalt meg i det du kalte meg
en bæsjunge

Verdens tåka

2005-10-02T23:11:00.000+02:00

Lufta er kald
og pusten blir til hvit røyk
rundt hodene våre.
Jeg prøver å varme deg
men verden er for kald.
For kald til at tåken kan lette
og vi kan se hverandre.

Bere enn Mona Lisa

2005-09-14T18:28:00.000+02:00

Någen bare har d.
Smil så får Mona Lisa t å bleikna i all sin hemmelighedsfullhed.
Hvis du skjønte d ore.
Du vett, sånn smil så du ikje vett ka komme av, og du ikje vett grunnen t.
Men d plage meg ikje.
Tvert i mod!
D kan redda ein kjedelige dag for meg å se et sånt smil.

Lure på om me någen gang slutte å tenke mens me leve.
Har prøvd å ikje tenka et par mislykka ganger, f.eks. når eg vil såva.
Men ellers e d jo ganske kult å tenka. Særli hvis du ikje merke d sjøl.
Men hvis du plutselig komme på ka du tenke på, då e heile gleden ødelagt.
Eg tenke at eg egentli ikje gidde å tenka på d akkurat nå. Men då tenke eg jo.
Tenk d!

Hopp hopp

2005-09-11T15:51:00.000+02:00

Bakken onna meg riste..
Eg vil hoppa oppå ei sky, opp i sikkerhed.
Men eg kan ikje, for på bakken e alt eg har.
Men eg vil hoppa!

Bonjour, tout le monde!

2005-09-06T19:09:00.000+02:00

D bjynne bli kaldare, blomstene ekje så fine lenger, og d blir fortare mørkt.
D e høst folkens!
D går mod sure morgninga me pøsregn og kalde vind.
Og høst=skolestart.
Men ingen grunn t å sutra for d!
Eg elske skulen!
Okei, 'elske' va kanskje litt sterkt.
Men eg kjenne at någe så hørres så kjedeligt ud som hørelære ligge for meg!
Men eg hb ikje d blir sånn så høsten, når d bjynne å bli travlare.
At d blir drid når regne komme, åsså kan me ikje se de fine fargane på bladene.
Eg hb eg komme t å kosa meg i dansetimen uanz om eg har to stila i norsken og tretti matteoppgava t dagen ittepå.
Høst e gudd:)

Sommerminne

2005-08-14T12:17:00.000+02:00

Har et utroli fint og fredfylt bilde i håve mitt nå,
fra speiderleiren i England:
D e ein fine sommerdag,
10, 12 ungdomma sitte i ei klynga på grase,
norske og portugisiske,
jente og gutta.
Portugiserne har me seg gitar,
som me spele på
å synge t
alle samen.
Engelske, norske og portugisiske lovsanga.
Og eg tenkte at hvis alle i heile verden hadde hatt et sånt minne, delt d me någen andre me ein aen nasjonalitet, så konne d vel ikje bli krig?
Kem greje å ødelegga lanne, dreba slektningane og bomba landsbyane t ein en har delt et sånt harmonisk minne me?

You shine!

2005-06-13T20:57:00.000+02:00

You shine!
I can see your soul
so admirable

Your soul shines through
a face so open
and I want so much to touch it

I know you're sad
and try your best to hide it
You can never hide it from me
Your soul shines through your skin

Bare någe så datt inn i håve mitt her ein dag..

2005-06-02T09:08:00.000+02:00

Et lykkeligt liv e kje live me bare goe minne,
men livet der de gode og vonde minnene e godt fordelt.

Har kje så møje merr å sei egentli..bare d :)

Stooort smil

2005-05-25T20:04:00.000+02:00

Mhm..! Endeli ferdi me den skriftlige delen av eksamenane..!
Tippe eg nå ska lena meg godt tbage å kvila håve i 2 uge minst før den muntlige!
*glise* Stort merr va d ikje å sei!

Sommerkick

2005-05-01T14:41:00.000+02:00

Mhm..!! D bjynne å lokta sommer! D har d egentli gjort lenge allerede:P
Har lagt MASSE planer, spesielt sånne så innebære bading og soling og speiding og...jah!
Sånne kjekke ting vettu. Ska reisa møje, og får besøg langveisfra (Frankrike f.eks.) og kortveisfra(susanne og siv, då komme du ikje nærmare), så d bler gudd. Og is? Ja takk:D

Har fått et lide kick t gjørr ting i d sista:P Nå ska eg snart i gang me å mala romme mitt, fornya d nesten totalt. Få ud alle stygge gamle ting som eg har oppbevart bare for å ha de der " i tilfelle eg trenge de". De tilfellene e ganske sjeldne, i følge mamma.

Phong = Fåmm

2005-04-08T17:34:00.000+02:00

Åja..Hehehe...Egentli sko jo eg skriva om Rawa eg...å Singapore..Trur kje d blei så møje av. Men! Eg må ta me ein liden setning: D e nemli veldi herligt å sidde på ei øy i Sør-Kina havet ganske så midt på nåttå å drikka cappuccino. Særli samen me någen goe venna. Ta d fra ein så vett!( hehe..Eg tog den, vettu, Trygve)
Men øve på någe aent..
Nemli Phong! D e ein ganske kule og koselige kar i klassen min. Eg kjenne an ikje så godt, egentli, någe så e veldi synd.Han e liksom ikje heilt sånn så de andre guttane i klassen min, som kan ver litt (ermz) spesielle av og t (eller alltid)
Phong e veldi grei, og litt sjarmerende på sin egen måde:
Av og t på fredaga tar an me seg potetstappa og plastikkskjeie sånn at alle som har lyst på kan få. Og sjøl om eg hate fotball og har mest lyst t å springa i andre retning når ballen komme, sentre allti Phong t meg, og robe:"Nå ska du skåra mål, Live!!"D hørres ud så an trur eg komme t klara d og..=D
Han e kanskje ikje den mest aktive personen eg vett om,
men alltid, når ingen i klassen gidde kosta golve, då e d Phong så gjørr d.
Sånne folk sko me hatt flerr av!

Livet - Nyd d!

2005-02-13T08:47:00.000+01:00

I går, mens eg gjorde någe kjedeligt husarbeid, gjekk någe plutseli opp for meg. Eg va så glae eg holdt på å detta samen!
Eg har nemli tenkt litt på ka meiningå me livet e, lurt litt på koffor me egentli prøve å oppnå me å stressa sånn så me gjørr veldi møje av nå for tiå. Har d egentli någen meining i d heila tatt? Eg tenkte ganske lenge på d, men fant ikje udav d.
Men i går fant eg plutseli udav d, jaffal trur eg d e sånn, at Gud ( eg e kristen) va så glae i oss allerede før an skapte oss at an tenkte an sko gje oss livet, den sygt bra gaven - uden å kreva någe tbage. At me sko få leva livet uden någen spesiell grunn, bare nyda d faktisk.
Og der, meine eg me burde forbedra oss litt. Me bler så opphengte i alt me gjørr, penga og arbeid. Bler livet så møye bedre bare me har penga? Kanskje ei lidå stonn. Men d vare ikje lenge om ikje me har någe så ligge onna, nemli kjærlighed. Og d får me faktisk i dunger og lader fra han Duden der oppe.Han lot oss til og me styra me heila den kloden an skapte t oss. Og sånn så Kristian seie: d burde an ikje gjort!! Bare se ka me gjørr me alt an skapte!
D seie litt om ka slags kjærlighed me snakke om her, og d syns eg me sko ver litt merr takknemlige for :)

Fuste bloggings!

2005-02-12T08:40:00.000+01:00

Så hadde eg altså fått meg ei dagbog på nett og. Vetche kem så komme t lesa dette her, men eg hb d e deg!
Va på NIKKO i går, der va karneval og eg kom som katt.Alice hadde et genialt kostyme, Bob Marley( trur eg) .I andaktå snakte de om d 5. bude; Du ska ikje slå ihjel. Heilt t i går trudde eg d bude innbar at ein ikje ska dreba någen. D gjørr jo d og då, selvfølgelig, men d handle litt om og å ikje kvela sjelå t ein aen person me d du seie elle gjørr, elle me blikke ditt. Sjøl om me gjerna ikje tenke så møje øve d, så kan d så me bare meinte for kødd gå inn på den personen å ver me på a bryda an ner.Sama gjelde utfrysning . D e utruli vikti at me tenke på d, eg vett så sinnsykt godt ka d vil sei! Eg e gjerna ikje d stora mobbeofferet, men eg merke at någe av d vennane mine seie t meg som de ikje meine, men aligåvel e treffande, å gjørr veldi vondt. Takk for at du lytta/leste, nå går eg opp å spise frokost;)